Uten en tråd



utenentråd

Dette innlegget kan ikke begynne med det var en gang eller De tre bukkene bruse skulle... For dette er nå, og det kommer brått. Jeg tror jeg er fasinert, imponert og overrasket på samme tid. Oi, det blir jo nesten som et kinderegg. Lille trille... satt på hylle...  Jeg sitter og ser på Blogg.no og det slår meg at kanskje er jeg ikke så vant til dette med blogg likevel. Jeg kunne aldri falle meg inn å skrive hva jeg har på meg i dag, for eksempel. Her kan jeg se hvilken joggebukse noen har valg, og hvilken de ikke har valgt. Og hvor kul den er. Kult nok det, i massevis, men jeg har aldri tenkt tanken. Men det betyr jo ikke at jeg sitter her uten en tråd. Jeg er snarere fullt påkledd.

I går så jeg litt av bybildet. De små bildene i den større byen. Det var detaljene. Det er de jeg liker å se på. Sånn som gutten på rundt 23 tipper jeg, med gitaren over skulderen. Er han pop-artist? Neppe. Ikke rock. Ikke punk. Kanskje klassisk. Jeg så han for meg som en klassiker, før jeg rammet han inn i hukommelsen med bildeteksten Det aktuelle bybildet. Jeg så noe annet også, litt før. Det var den lille jenta som kanskje kjente eg ganske stor der hun gikk med fiolinkassa i armene. Hun hadde enten vært på spilletime, eller skulle dit. Hun går i skole, spiller på veien i det store bildet man kaller livets skole. Byr hun opp til dans? Folkedans? 1-2-3, 1,2,3? Nei, det er vals det. Vals eller søt musikk. Jeg synger, beveger meg litt i stolen. Jeg er halvt sittende, halvt liggende. Jeg prøver å huske bildene. De er som kino. Jenta med filoinen får bildeteksten "Det neste bybildet". Kanskje blir hun jentenes svar på Eurosong... i 2018 omtrent?

Jeg er glad for at folk blogger om klær og annet de er opptatt av. Kanskje veves trådene og klærne sammen, til nye setninger, ord. Kanskje får vi nye ord, sammen med den nye trenden? I takt og tone med bloggrytmer og tider. Internettider.

I dag skal jeg inn i det forrige bybildet. Det som er musumsoppbevart. Er det likt eller ulikt? Jeg vil si "vi skrives", men jeg vet ikke hvem som leser.  Og hvem er jeg? En tegning, en tekst, en nettside, en kvart bok eller førti kilo bekymringer? Jeg snur meg, prøver å se albumet igjen.. som en kino i ekstremt sakte film. Det er fredag og jeg har på klær og ironi ;p

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits