Følgesvennen

Jeg var fire år og større enn en prinsesse der jeg danset mot den aller største julepresangen. Det var enda 80-tallet og saccosekken hadde gjort sitt inntog. Vi trodde ikke på troll, som barn mener jeg. Jeg tror nesten mer på dem nå, nå som jeg har sett så mange av dem. Troll og kjerringer, hva er best eller verst? Det vet vi ikke. Mn nok om troll, jeg hadde aldri trodd julepresangen skulle komme, i en enda litt lysere rosa rikignok, på museum tjue år senere. Og senere er i dag, på Norsk Folkemuseum, sammen med glasscola, mc-donaldsplakater, barbiedukker, leker, commandore, lommekasettspillere og moteklær - fra en litt annen tid.

80tallsstolen

Fra et gammelt norsk folkeeventyr som heter følgesvennen, har jeg hentet ut dette utdraget:[ "Da de hadde reist langt bort igjennom landene, over åser og heier, kom de til et tverrberg. Der banket følgesvennen på og ba at de skulle lukke opp. Det lukket seg opp for dem også, og da de kom langt inn i berget, kom trollkjerringa fram med en stol og bød dem: "Vær så god og sitt ned, de kan være trette," sa hun. "Sitt sjøl!" sa følgesvennen. Så måtte hun sette seg ned, og da hun hadde satt seg, ble hun sittende der, for stolen var slik at den ikke slapp det som kom nær den. Imens gikk de omkring i berget, og følgesvennen så seg rundt til han fikk se et sverd som hang over døren. Det ville han endelig ha, og fikk han det, lovte han trollkjerringa at han skulle slippe henne av stolen. "Nei," skrek hun, "be meg om alt annet! Alt annet kan du få, men ikke det, for det er mitt tresøstersverd!" - De var tre søstre som eide det sammen. "Ja, så kan du sitte der til verdens ende," sa mannen. ]"

Jeg har min egen sacco enda, så jeg kan sitte fint i det og drømme tilbake til stolen man nesten ikke kom seg opp igjen fra, og de voksne, særlig gravide og eldre, ble sittende i helt til noen hjalp dem opp. Det var kanskje den eneste stolen vi barna mestret aller best. Den rakk helt ned til gulvet og vi rakk helt opp, uten å kunne falle ned! Rosa magi?

Én kommentar

E

28.aug.2009 kl.20:15

Ååå, den sakkosekken så god ut. Har bare lyst til å krølle meg sammen oppi den og sove...

Ordene dine betyr masse, å vite at noen leser det jeg skriver, enten fordi noen synes det er interessant og det blir en form for underholdning eller at det er noe noen kan kjenne seg igjen i og få den trøsten det er å vite at man ikke er alene, gjør at jeg føler at jeg gjør en slags nytte for meg. Det er fint å hjelpe andre og det er godt å vite at noen bryr seg.

Jeg ønsker deg god bedring og håper du slipper ut igjen snart og at alt ordner seg.:)

Klem fra alven

Skriv en ny kommentar

hits