Halvt om lenge - leseverdige øyeblikk

 

Torsdagens bokanbefaling: «Om trær som vokser seg skakke i trange skyggefulle hager, men som likevel (eller nettopp derfor) gjør inntrykk og som man husker livet ut» av Rune Christiansen. bokanbefalingdikt
Skjønnlitteratur, kommer begrepet fra skjønt som vakker eller fra å skjønne, som i forstå?
Det grubler jeg på i dag.
Jeg velger i dag å fortelle om en diktsamling. En diktsamling har ofte korte dikt og skriver ikke langt side opp og side ned, men diktsamlingen jeg valgte handler om ting som varer lenge. Døden, for eksempel. Men først kommer høsten og trær vokser seg skakke.
Dikt er korte blikk som ser seg rundt om kring og langt fram og tilbake. Noen dikt om døden, blir for enkle. Noen blir for ordrike. Noen blir for svulstige. Diktene i denne boka, blir ingen av delene. Ordene får meg til å tenke nye bilder, og det vonde er vakkert og det vakre skjørt. Jeg tror jeg skjønner.
Det er også en bok om livet, en bok om livets gang. Det er en bok med glede, det er en bok med rynker. Og det er en bok uten rynker. Det er en bok om samtaler som aldri fant sted, og som man likevel lar vokse. Vokse seg høye og rette?
Jeg krøller meg opp i stolen og leser den en gang til.
Det er en bok det er verdt å se i, enten man leser hele ? fra perm til perm ? leser mellom linjene, eller litt her og litt der.
Jeg tror du skjønner, når du begynner å lese.


Boka er ugitt på Oktober forlag i 2002.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits