X Factor behind blue eyes

BLOGGNO-XFACTOR nraltermrktstrlyseneigjen2farge
Nr sceneteppet gr opp, str lysene igjen i mrket. Lysene og spente mennesker. Ung, "gammel", gruppe. Tre kategorier, tre dommere. En programleder som har snakket med verdens strste artister fr, hun str der hver fredag. Jeg sitter og ser hver fredag. Ser p de som faller fra og de som bestr. Alle blir like viktige. Jeg kunne gjort noe helt annet. Ja, for all del, jeg kunne gjort noe helt annet, latt pipa f en annen lt, spilt p andre strenger. Jeg kunne satt p favorittmusikken min p full guffe, eller jeg kunne sett en dvd med en fantastisk konsert. Men jeg velger ikke det. Jeg velgerX Factor. Jeg velger se de hpefulle, og jeg holder pusten hver gang noen stemmes hjem. Jeg liker ikke se hpet falle ut av ynene. Da Elin falt ut, begynte jeg grte. Og jeg pleier ikke grte av tv. Det var noe med Elin som var som om hun satt her. Hun satt her med hele seg, og hun visste ikke hvor hun skulle gjre av seg. Men hun gav ikke opp, og bare det at hun var Elin og sang slik bare hun kunne, gjorde at hun skal utgi plate. Den plata skal jeg kjpe. Det de proffe artistene jeg kunne sett p i stedet mangler, har Xfactor-deltakerne. Hva da? lurer du kanskje. Jo, de har usikkerheten, det skjre og det store hpet. Jeg hper hpet r vokse. I dag skal jeg se pXtraFactor, bli bedre kjent med de vi ikke kjenner enda, og f se menneskene. Menneskene som kanskje blir artister, og kanskje ikke. Uansett viser de et mot, et mot vre stolt av - sammen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits