Kallet - Romanen av Hanne Ørstavik

Den aller blideste smilyen på en bok på den sureste høstdagen. Det er ikke så kaldt i dag, men det er ruskevær. gulOrdentlig ruskevær. Jeg regner med deg.

Det er nok et par uker siden jeg hørte denne boka nå. Jeg snakker, eller skriver, om "Kallet - Romanen" av Hanne Ørstavik. Jeg sitteri kke igjen med så mye av handlingen, men opplevelsen jeg fikk da jeg lyttet. Det var en bok som dro meg nærme. Det var som om det var en skrevet tekst selv om boka hørte jeg i lydbokform. Det stod med klarteekst, som trykte bokstaver, i erindringen min etterpå: "Jeg vil høre den en gang til." Og det har jeg tenkt til. Det er så mange tråder i denne boka. De er ikke strikket, sydd med eller vevd, men de er der som tråder på et vis likevel. De binder boka sammen samtidig som de trekker meg ut på line flere ganger. Jeg kan danse. Den spennende ordbruken tåler å høres flere ganger, jeg tror ikke jeg fikk med meg alt ved bare en lytting. Jeg elsket mange setninger, ble forelsket, betatt og noen ganger falt jeg ut i egne tanker. Boka var tankevekkende, bokstavlig talt. Ordene handlet om å være syk og om å være frisk, om å være og om å ikke være og om å skrive og å ikke skrive... -  og om å bli lest og ikke bli lest. Jeg vil lesehøre en gang til som jeg alt har sagt. 

Hovedpersonen i boka er forfatter og skriver i jeg-person, noe som gjør boka direkte. Forfatteren snakker til meg. Forfatteren får meg til å spørre meg hvem jeg er. Jeg finner ikke svar, men hovedpersonen og forfatteren gir meg noe med all sin sårbarhet. Hovedpersonen er sårbar og i opprør på samme tid. Hun har akkurat gått fra et samliv (samlivsbrudd) og skal skrive fortellingen om farmoren som jobbet som misjonær - i Kina. Øynene mine smalner mens jeg prøver å huske. Jeg ser for meg en gammel, norsk farmor i et land med andre kulturer. Men forfatteren får ikke til å skrive om dette til meg, det kommer ingen historie. Historien hun istedet og parallelt forteller, fanger meg. Jeg likte denne! Boka er nok litt spesiell, og den blir nok ikke en mestselger på grunn av det. Men for meg ble den enda mer lese/høre-verdig med sine egne trekk - særtrekk. Dette er en bok i språklig drakt, lest skjørt og varmsomt med forfatterensstemme i lydbokversjonen. Min varmeste anbefaling - til de som tør å høre noe litt annerledes. Det vanlige kan være snudd på hodet, og det uvanlige helt rett. Som i et speil ala vannpytt.

Det kalde i boka blir varmt og det varme kalt. Man ser så godt hvordan livet svever og henger i tråder, hvordan de må holdes sammen og hvordan de kan trekkes ut - og noen ganger ryke.


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits